HVA ER SØKNADSPLIKT OG HVA MÅ JEG SØKE OM?
Plan- og bygningsloven krever at du innhenter tillatelse fra kommunen din før du iverksetter de fleste byggearbeider. Dette gjøres ved å sende inn en byggesøknad. Tiltaket (byggeprosjektet) kan normalt ikke starte opp før kommunen gir tillatelse. Plan- og bygningsloven sier at følgende tiltak er søknadspliktige:

•    Nybygg, tilbygg, påbygg, underbygg, konstruksjon eller anlegg
•    Vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av bygning, konstruksjon eller anlegg
•    Fasadeendring
•    Bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring
•    Riving av bygning, konstruksjon eller anlegg

For å få tillatelse til et tiltak må man utforme og sende inn en byggesøknad til kommunen. Hvordan byggesøknaden skal utformes, og hvilke vedlegg som skal legges ved søknaden, avhenger av hva det søkes om. Hvem som kan sende inn søknaden, avgjøres også etter hva det søkes om.

TILTAK SOM HVERKEN KREVER SØKNAD ELLER MELDING
Forskriftene definerer noen mindre byggearbeider som er helt unntatt fra reglene om saksbehandling, ansvar og kontroll. Det er ikke krav om nabovarsel for slike tiltak, men det anbefales å orientere naboer på forhånd. Slike tiltak er for eksempel:

• Frittliggende byggverk på inntil 15 m² (bod o.l., maks mønehøyde 3 meter, gesimshøyde 2,5 meter)
• Installasjon av nytt ildsted såfremt dette gjøres under kvalifisert kontroll
• Levegg med høyde inntil 1,8 meter og lengde inntil 10 meter
• Frittliggende utepeis
• Forstøtningsmur inntil 1 meter (minimum 2 meter fra nabogrense) eller 1,5 meter (4 meter fra nabogrense)

HVA MÅ JEG FYLLE UT I SØKNADEN?
Det første ansvarlig søker (eller tiltakshaver) gjør ved utfylling av en byggesøknad, er å gjennomgå planstatus (arealplanen som gjelder for eiendommen). Ofte er det aktuelle området regulert, det vil si at det foreligger en detaljert arealplan som setter begrensninger for hva man kan bygge. Ansvarlig søker i byggesaken må blant annet kontrollere om tiltaket er i tråd med bestemmelser vedrørende tillatt mønehøyde, gesimshøyde, takvinkel, utnyttelsesgrad osv. Om ansvarlig søker avdekker at tiltaket ikke er i tråd med gjeldende arealplan med bestemmelser, og tiltakshaver ikke ønsker å tilpasse tiltaket til gjeldende arealplan, vil ansvarlig søker måtte søke om unntak/fravik fra det aktuelle kravet. Det gjøres i form av en dispensasjonssøknad. Dersom ansvarlig søker har unnlatt å søke om dispensasjon fra en bestemmelse som tiltaket kommer i konflikt med, vil det være grunnlag for kommunen til å avslå ansvarsretten til ansvarlig søker.

NABOVARSEL
Plan- og bygningsloven sier at alle naboer og berørte til en byggesak har krav på å bli varslet skriftlig om hva som skal bygges. Alle opplysninger som er relevante for at naboer skal kunne ivareta sine interesser, skal gjøres tilgjengelig for naboene. Av den grunn er vedleggene i et nabovarsel normalt likt det som vedlegges byggesøknaden. Ansvarlig søker må vente i 14 dager fra nabovarselet er sendt til byggesøknaden kan sendes til kommunen for videre behandling. Når et nabovarsel sendes rekommandert, vil 14-dagersfristen løpe fra postens datostempling.

INNSENDING AV BYGGESØKNADEN
Byggesøknaden med vedlegg kan leveres til kommunen på flere måter; digitalt (via Byggsøk eller e-post), via personlig oppmøte eller via vanlig postgang. Når kommunen mottar en byggesøknad vil byggesaksavdelingen gjennomgå saken grundig. Er det behov for supplerende dokumentasjon, vil ansvarlig søker (eller tiltakshaver) bli informert om dette. Kommunens saksbehandlingstid løper fra byggesøknaden er registrert som komplett av kommunen.

SAKSBEHANDLINGSTID
Dersom byggesøknaden inneholder mangler etter at den er sendt til kommunen, eller hvis den innsendte dokumentasjonen er utilstrekkelig, vil dette forsinke fremdriften i byggeprosjektet. Saksbehandlingsfristen regnes fra søknaden er registrert komplett. Om det er mangler av ikke-vesentlig betydning, vil tiden som medgår til supplering, legges til kommunens frist. Om byggesøknaden er komplett, vil man i enkelte tilfeller kunne forvente at kommunen behandler byggesøknaden på tre uker. Dersom søknaden derimot ikke er komplett, vil kommunen ha en frist på 12 uker til å behandle byggesøknaden. Det samme gjelder om byggesøknaden er avhengig av dispensasjon. I Norge er det ikke skjemaplikt, og dette gjelder også for byggesøknader. Søknaden kan med andre ord utformes i brevsform og uten bruk av blanketter. Det er likevel både fornuftig og tidsbesparende å bruke standardiserte blanketter, og det er også noe som forenkler oppgaven til kommunen.

Søknader ved bygging av hus

Dersom du skal bygge hus må du som regel søke byggetillatelse fra kommunen. Det kan være utfordrende å sette seg inn i søknadsprosessen, og mange lurer på om man kan søke selv eller om man må få inn fagfolk. Artikkelen Bygge hus: Må man søke? gir deg en innføring i søknadsarbeidet.

Totalrenovering kan være søknadspliktig

Skal du i gang med et renoverings- eller oppussingsprosjekt må du skaffe deg oversikt over hvorvidt du trenger å søke Plan- og bygningsetaten. Selv om du normalt sett ikke trenger å søke om å renovere finnes det en rekke unntak som kan utløse søknadsplikt. Denne artikkelen om regler for totalrenovering av hus gir deg den komplette oversikten.

Få veiledning fra Direktoratet for byggkvalitet

Direktoratet for byggkvalitet er forvalter av det bygningstekniske regelverket. Direktoratet fører tilsyn med regler om dokumentasjon av byggevarers egenskaper og driver sentral godkjenning av foretak etter plan- og bygningsloven. Har du spørsmål om en byggesak kan du finne svaret på Direktoratet for byggkvalitets hjemmesider.

Dette kan du bygge uten å søke

Skal du bygge ut boligen og lurer på om prosjektet er søknadspliktig? Direktoratet for byggkvalitet gir deg den komplette oversikten over hva du kan bygge uten å søke kommunen om tillatelse.